En av de mest kontroversielle personene i islams historie er Mīrzā Gholām Aḥmad al-Qādiyānī (1839–1908). I denne boken skal vi fordype oss i hva muslimske skriftlærde har gjort av funn med hensyn til Mīrzā al-Qādiyānīs liv. Disse funnene klargjør forståelsen av hvorfor Mīrzā al-Qādiyānī alltid har blitt avvist av de troende.

Å påstå å være en profet var ikke et nytt fenomen på 1800-tallet, den gang Mīrzā Gholām Aḥmad al-Qādiyānī (1839–1908) stod fram og påstod å være en profet. Helt siden profeten Moḥammads ﷺ tid har det oppstått falske profeter i islam. Måten de ble kjent på, var å komme med kontroversielle uttalelser som forvirret folk som ikke hadde nok kunnskap. Gjennom denne boken ønsker jeg å belyse og forklare Mīrzā al-Qādiyānīs mest kontroversielle uttalelser på en grundig og opplysende måte.

Profetskapet er av Guds største velsignelser gitt til menneskene. Det er ved profetksapets lære Guds tjenere oppnår kjærlighet og forståelse av sin Herre, og gjennom profetskapets lære oppdager mennesket sin opprinnelige verdi. Profetskapets lære gir framgang i dette livet og frelse i det neste. I Koranen har Gud erklært at profetskapet er avsluttet, og profeten Moḥammad ﷺ bekreftet også det med sine ord. Til tross for dette forvrengte Mīrzā Gholām Aḥmad al-Qādiyānī (1839–1908) betydningen av «profetskapets avslutning» ved å gradvis fremme forskjellige påstander som forvirret mange muslimer.

I denne boken vil jeg klargjøre at Mīrzā al-Qādiyānī søkte den høyeste religiøse statusen, og at hans uttalelser står i direkte strid med islamsk tro og lære.

Trosbekjennelsen i islam består av to uatskillelige deler: troen på én Gud, og troen på at profeten Moḥammad ﷺ er Guds siste sendebud. Denne boken tar utgangspunkt i det andre prinsippet – profetskapets avslutning – som utgjør en grunnpilar i islamsk tro og identitet. Boken bygger videre på forskningen til Shaykh al-Islām dr. Moḥammad Ṭāhir al-Qādrī (f. 1951): ʿAqīda-e khatm-e nobowwat. Målet er å belyse forståelsen av troen på profetskapets avslutning gjennom islams hovedkilder.

Denne boken er en analyse av Aḥmadiyyah-gruppens trosoverbevisning. Dette emnet ble valgt med tanke på at Aḥmadiyyah-gruppen mener at de tror på den samme profeten og Gud som muslimene; derfor er de muslimer. Vi skal se på hvorfor de skriftlærde er uenige med Aḥmadiyyah-gruppens påstand.

Målet med forskningen er å undersøke og identifisere den riktige trosoverbevisningen med hensyn til profetskapets avslutning. Forskningen vurderer hvorfor de skriftlærde avviser læren til Mīrzā Gholām Aḥmad al-Qādiyānī. Hans påstander skal undersøkes for å vise om de stemmer overens med islamsk trosoverbevisning eller ikke. Det legges vekt på hvordan denne fitnah (religiøs prøvelse) oppstod, hvorfor al-Qādiyānī påstod å ha del i profetskapet og hvordan han gikk frem for å gjøre det? Forskningen undersøker både Aḥmadiyyah-litteraturen og muslimenes litteratur gjennom innholdsanalyse.

Resultatene viser at ifølge trosoverbevisningen bekreftet av Koranen, profetisk tradisjon og de skriftlærdes konsensus blant både de rettskafne forgjengerne (de første tre generasjonene av muslimene) og nyere tidens skriftlærde, ble profetskapet avsluttet med profeten Moḥammad ﷺ. Denne fitnah (religiøs prøvelse) oppstod på grunn av støtten fra det britiske styret i India. Al-Qādiyānīs påstand ble fremsatt for at muslimene fullt ut skulle underkaste seg det britiske styret i India. Hans metode tok form av en gradvis prosess med å utvide påstandene.

Avslutningsvis argumenterer forskningen for at forståelse og anvendelse av den korrekte trosoverbevisningen om profetskapets avslutning er avgjørende for enhver troende. Profeten Moḥammad ﷺ definerte denne avslutningen som hjørnesteinen i profetskapet; derfor er det essensielt å forklare og klargjøre dette spørsmålet for muslimenes kommende generasjoner."